Archive for Ideer

BILOfix – Meccano i tre

Når jeg var liten hadde jeg noe som lignet på Meccano, men det var laget i tre. Og skruene var av plast. Lange gjengestenger var i tre. Jeg synes dette var topp greier, men dessverre hadde jeg ikke så mye av det, og rotet nok bort skruer og muttere relativt raskt. Nå som jeg snart skal bli far så tenkte jeg at noe slik kunne jo være passende pedagogiske leker for mitt barn. Og siden jeg snart har en CNC-fres så kunne jeg sikkert lage noe tilsvarende. Biltema har noen fine pinner som jeg så for meg er ypperlig som råmateriale.

BILOfix

Så Googlet jeg litt og fant ut at det jeg søkte var noe som het BILOfix. Og at de slutta å produsere dette i 1972. Dvs det jeg fikk var sannsynligvis en rest som var på salg eller noe. Utrolig synd at et så godt konsept forsvant.

Men jeg har lyst til å ta tak i konseptet, tilpasse det til Biltema sine pinner og lage litt greier. Selvfølgelig må jeg få på plass fresen først. Men jeg må ha litt motivasjon til å jobbe med den når det begynner å butte litt imot (dvs ca nå).

Jeg så for meg å få noen med en 3D-skriver til å skrive ut muttere. Evt, å støpe dem på en eller annen måte. Her må vel plasten være foodgrade for at små barn skal kunne sutte på det osv.

Noen andre som er med på dette prosjektet? Dere har vel alle barn i ca rett alder.

Har kjøpt det ene kittet som fantes på Ebay.com. På den tyske var det også et kit, men det kosta en formue.

PS. Dette er innlegg nr. 100 hundre her. Kake? DS.

 

Les mer om BILOfix på Brickipedia. Google ga mange bilder av kit og deler.

 

 

 

 

Sentry turret

Nabolagets katter har den dårlige uvanen at de gjør fra seg rundt huset vårt. At de graver ned i blomsterbedene kan jeg til en viss grad akseptere, men katteskinna har ved flere anledninger lagt igjen kabler på terassen vår også. Og her forleden var den satan som tisset i et par sko jeg hadde stående ved verandadøra.

Min hemmelige plan er å lage en automatisk målsøkende sitronsaftskytende vannpistolturret. Software kan bli en utfordring, men se her, se her.

http://www.paintballsentry.com

 

Kapasitiv lineær enkoder

Jeg har lenge drodlet litt om å lage custom servoer. Ikke fordi jeg tror jeg kan slå kjøpeservoer på ytelse, det er mer for å kunne lage noe som passer perfekt til sitt bruk. Det gjelder spesielt små servoer med litt spesiell formfaktor.

Det største problemet med dette er å lage gode enkodere som indikerer posisjonen til servoen. En essensiell del av at servosystem. På gamle kjøpeservoer ble dette ordnet med et pot-meter. Ganske enkelt, men ikke veldig fleksibelt. Hva som gjøres i moderne servoer vet jeg ikke, men det er mange muligheter. Problemet er å finne en løsning som både er bra, billig og mulig å mekke selv.

Litt inspirert av min venn Bernt sitt hovedprosjekt gikk tankene i retning av variabel kapasitans. Bernt brukte en spesiell ADC krets for å måle kapasitans, samt at giveren var roterende. Jeg ønsker å unngå en ekstra komponent samt bruke en lineær giver.

Løsningen min, som jeg tenker å teste ut ganske snart, er å lage giveren av et messingrør med innerdiameter på 2 eller 3mm. Inni dette røret støper jeg plast, som jeg borer ut et 1mm hull gjennom. I dette hullet kan man dra en 1mm messingstang. Kapasitansen øker jo lenger inn messingstangen føres.

For å måle denne kapasitansen tenker jeg å bruke en mikrokontroller med innebygget analog komparator. Mikrokontrolleren trengs uansett for å kjøre reguleringssløyfe, samt kommunikasjon. Komparatoren settes opp som en oscillator der frekvensen varierer med C. Hvis man skulle måle absoluttverdier, så måtte en god del nøkkelkomponenter være av høy presisjon, men i dette tilfellet er det kun relativ nøyaktighet, eller presisjon, vi er ute etter. Da blir presisjonen bestemt av jitter på MCU klokka og jitter på den nevnte oscillatoren. Oppløsningen bestemmes av hvor lenge man teller for å bestemme frekvensen.

Hvis dette ikke gir helt mening, så ta en titt på skissen under (klikk for større versjon).

 

Støpingen fortsetter

Det ble et misslykket forsøk på å lage silikonformer. Jeg ble utålmodig, og forsøkte å dra den ut for tidlig, noe som bare førte til at den ble revet i stykker. I tillegg hadde jeg glemt å smøre den freste formen med slippmiddel. Siden det satt fast såpass mye gummi, så planet jeg heller ut klossen og freste den på ny. Basert på erfaringen fra forrige runde skrudde jeg nå alt opp til 11 og lot det stå til. Funket glimrende. 3mm fresedybde og 2400mm/min gikk som smør.

 

Vel, nå ble formen smørt inn med vaselin, ny silikon blandet og Kjell ble smørt med et tykt lag tålmodighet. 24 timer sener dukket dette opp

Nok en happy-dance. Silikonformen var nested belt perfekt. Ikke en eneste luftboble, noe jeg tilskriver helleteknikken. Såkalt stretch-pour, hvor man heller fra rundt en meters høyde, veldig sakte. Strålen skal bli så tynn at den nesten ikke synes nederst. Dette gjør at mesteparten av luftboblene sprekker. De små feilene jeg fikk i formen skyldes en litt løssluppen omgang med vaselin. Jeg hadde ikke tynnet den ut, og dermed ble det et par små kladder jeg ikke fikk bort.

Så nå er står denne formen i boden fylt opp med PU, så får vi se om en times tid hva som kommer ut.

PS.

Bildene er store. Klikk på dem hvis du vil se mer detaljer.

Fresing av støpeformer

Et pågående prosjekt nå er å støpe deler i polyurethan. Det er en god del prosjekter jeg ruger på som krever en del mekanikk, og for å gjøre det litt enklere å produsere, er kanskje støping veien å gå.

Hele opplegget er svært inspirert av dette.

Som et prøveprosjekt har jeg designet et planetgir med to trinn, hver med utveksling 1:8.

Delene skal jeg frese ut i Prolab65 tooling board, og deretter lage negativformer av disse i silikongummi. Disse formene skal jeg igjen bruke til å lage deler i PU.

Prolab65 er en fantastisk materiale til denne bruken. Ekstremt lett å frese, og finishen blir fantastisk. I første forsøk har jeg kuttet med 2000mm/min (neste topphastighet på fresen min) og 24000rpm med en 3mm endefres. Kuttdybde er 2mm og stepover er 1.2mm. Slik det ser ut nå, så kan jeg gå enda mer agressivt til verks.

Her er en video mitt første forsøk på å frese ut former.

Silikongummien ligger nå i formen og herder, så får vi se senere i dag hvordan resultatet ble.

Flaskerakett

Dette er et av de mange små, men akk så ubrukelige prosjektene jeg har ruget på en stund. Ble ferdig med den for et par uker siden, men har ikke hatt tid til å skrive om den før nå. Ikke så mye å si om dette annet enn at det er verdt å ta en titt på filmen.

  • CAD 3D modell ble laget med SharkFX
  • CAM med CamBam
  • Fresen er hjemmelaget CNC
  • Dreibenken er en manuell liten sak på jobben

 

Mer smøring

Nå har jeg tenkt og lest litt mer om emnet. Noen små endringer har det blitt. Først og fremst tror jeg at jeg dropper sprøytespisser til fordel for messingrør. Det neste er at jeg tenker å mikse væske med luft før det blåses ut gjennom dysa. Det hele skjer inne i en blokk, og vil minne veldig om en liten forgasser.

For å lage denne smøreren, så må jeg dreie 3 små messingdeler, sage til en passe lengde messingrør, og lage en blokk med noen hull i av Delrin. Bildene under viser omtrent hvordan det vil se ut. Jeg har ikke tegnet inn gjenger der, men det må jo åpenbart til. I tillegg må det også festehull til.

Den nederste messingdelen er en nål som kan brukes til å justere væskestrømmen. Trykkluft går inn på nippelen til høyre, og væske inn på nippelen på topp.