Et sted må vi jo skrive om galskapen
Har begynt så smått på en side med lenker til nyttige sider.
Foreløpig har jeg kun lagt inn en liten håndfull, og planen er å jobbe litt med formateringen, men det er nå en start. Bare å begynne å legge inn lenker, og husk å tilordne kategori. Hvis ikke havner de bare i «Blogroll». Det ermulig å velge mer enn en kategori.
Jeg må jo innrømme at dette hadde ganske liten praktisk nytte, men nå var det nå slik at jeg satt der med en støpeform som var slepet sånn passe bra og sauset inn med slippmiddel. I all hast ble det organisert en tur til Biltema for å kjøpe en kvadrat med den mest ugunstige glassfiberen jeg kunne finne til dette formålet. en 300g vanlig kryssvevd duk som var så stiv som papp. Kostet bare 39.- da.
Det var ikke mulig å få den til å følge profilen i forkant, så jeg blandet litt microballoons for å fylle opp der. Alt var passe dårlig planlagt, og det var en skikkelig klinejobb. Siden det var sent og jeg var trøtt, så gadd jeg ikke å kutte mer enn ett lag med duk.
Uansett, formen er testet, slippmiddelet slapp (der var jeg ganske spent), og jeg har støpt min første glassfiberarmert plastdel i form (Har tidligere kun trekt en depronplate for å lage instrumentpanel til Ls3).
Så, hvordan føles det da? Jo, det føles så bra.
Da fikk jeg en fin 3D modell av en horisontalhale av Thomas
Jeg tegnet så en form i all hast for å teste ut å frese den i Prolab65. Modellen ble ganske fin, men jeg rotet til et forsøk på å være lur i framkanten. Rett foran framkanten er det en forhøyning som ser ganske lurvete ut. Den skal fikses for neste gang.
Hvis du klikker på bildene så dukker det opp noen kjempestore jpeg-bilder. Her ser du ganske tydelig fresesporene, men husk at jeg har manipulert bildet for å gjøre dem ekstra tydelig. De er umulig å kjenne med fingrene, og vanskelig å se med blotte øye.
Jeg freste ikke ut styrehullene i denne omgang da disse blir ganske dype. Denne formen skal uansett ikke brukes, så det var greit å ikke sløse bort for mye materiale. Total kostnad for denne formen er ca 15kr, men hvis jeg hadde laget 12mm dype hull, så vill kostnaden vært ca 50kr.
Nå er det bare å sette i gang med pussing og polering, så får vi se hvor bra det kan bli.
Tenkte bare å henlede oppmerksomheten på et ganske interessant prosjekt som startet for noen få uker siden.
https://groups.google.com/forum/?fromgroups#!forum/openesc
Det er ikke akkurat overskudd av fartsregulatorer til børsteløse motorer som snakker serieinterface (I2C, CAN, SPI o.l). Dette har en fyr ved navn Jason lyst til å gjøre noe med. Første prototype er rett rundt hjørnet. Bare å hive seg på hvis man er interessert i å bidra.
Corian (materiale brukt i kjøkkenbenkeplater) er svært populært å frese ut former fra. Sannsynligvis fordi det er svært stabilt, og rimelig lett å frese. Det er også visstnok ganske enkelt å få bra finish. Han fyren som støper DLG-er som Bernt nevnte i forrige innlegg bruker nettopp det.
Men ….
Jeg sjekket priser.
Ser ut som om Corian er ganske uaktuelt.
Jeg flyttet nettopp bloggen min fra lentic.net.
Hvorfor?
– Jeg har lenge hatt lyst til å hanke inn dette domenet (www.oppfinneriet.no)
– Det er flere som ønsker å bidra litt
– Rendyrke teknisk hobby og prosjekter.
Ambisjonene er akkurat passe. Denne siden skal ikke generere noe trafikk å snakke om (med mindre det bare skjer av seg selv). Det er utelukkende for å samle på erfaringer og gode ideer oss deltakere i mellom.
Jeg har lenge drodlet litt om å lage custom servoer. Ikke fordi jeg tror jeg kan slå kjøpeservoer på ytelse, det er mer for å kunne lage noe som passer perfekt til sitt bruk. Det gjelder spesielt små servoer med litt spesiell formfaktor.
Det største problemet med dette er å lage gode enkodere som indikerer posisjonen til servoen. En essensiell del av at servosystem. På gamle kjøpeservoer ble dette ordnet med et pot-meter. Ganske enkelt, men ikke veldig fleksibelt. Hva som gjøres i moderne servoer vet jeg ikke, men det er mange muligheter. Problemet er å finne en løsning som både er bra, billig og mulig å mekke selv.
Litt inspirert av min venn Bernt sitt hovedprosjekt gikk tankene i retning av variabel kapasitans. Bernt brukte en spesiell ADC krets for å måle kapasitans, samt at giveren var roterende. Jeg ønsker å unngå en ekstra komponent samt bruke en lineær giver.
Løsningen min, som jeg tenker å teste ut ganske snart, er å lage giveren av et messingrør med innerdiameter på 2 eller 3mm. Inni dette røret støper jeg plast, som jeg borer ut et 1mm hull gjennom. I dette hullet kan man dra en 1mm messingstang. Kapasitansen øker jo lenger inn messingstangen føres.
For å måle denne kapasitansen tenker jeg å bruke en mikrokontroller med innebygget analog komparator. Mikrokontrolleren trengs uansett for å kjøre reguleringssløyfe, samt kommunikasjon. Komparatoren settes opp som en oscillator der frekvensen varierer med C. Hvis man skulle måle absoluttverdier, så måtte en god del nøkkelkomponenter være av høy presisjon, men i dette tilfellet er det kun relativ nøyaktighet, eller presisjon, vi er ute etter. Da blir presisjonen bestemt av jitter på MCU klokka og jitter på den nevnte oscillatoren. Oppløsningen bestemmes av hvor lenge man teller for å bestemme frekvensen.
Hvis dette ikke gir helt mening, så ta en titt på skissen under (klikk for større versjon).
