DLG model

Dette er dlg`en vi prøver å bygge. Den første versjonen vil ha en enkel poly skum vinge. Planen er å lage en kropp med side og høyderor som fungerer bra, og så bruke denne kroppen som en plattform for å teste forskjellige vinger.

DLG hale, første form

Da fikk jeg en fin 3D modell av en horisontalhale av Thomas

Jeg tegnet så en form i all hast for å teste ut å frese den i Prolab65. Modellen ble ganske fin, men jeg rotet til et forsøk på å være lur i framkanten. Rett foran framkanten er det en forhøyning som ser ganske lurvete ut. Den skal fikses for neste gang.

Hvis du klikker på bildene så dukker det opp noen kjempestore jpeg-bilder. Her ser du ganske tydelig fresesporene, men husk at jeg har manipulert bildet for å gjøre dem ekstra tydelig. De er umulig å kjenne med fingrene, og vanskelig å se med blotte øye.

Jeg freste ikke ut styrehullene i denne omgang da disse blir ganske dype. Denne formen skal uansett ikke brukes, så det var greit å ikke sløse bort for mye materiale. Total kostnad for denne formen er ca 15kr, men hvis jeg hadde laget 12mm dype hull, så vill kostnaden vært ca 50kr.

Nå er det bare å sette i gang med pussing og polering, så får vi se hvor bra det kan bli.

OpenESC

Tenkte bare å henlede oppmerksomheten på et ganske interessant prosjekt som startet for noen få uker siden.

https://groups.google.com/forum/?fromgroups#!forum/openesc

Det er ikke akkurat overskudd av fartsregulatorer til børsteløse motorer som snakker serieinterface (I2C, CAN, SPI o.l). Dette har en fyr ved navn Jason lyst til å gjøre noe med. Første prototype er rett rundt hjørnet. Bare å hive seg på hvis man er interessert i å bidra.

Materiale til former

Corian (materiale brukt i kjøkkenbenkeplater) er svært populært å frese ut former fra. Sannsynligvis fordi det er svært stabilt, og rimelig lett å frese. Det er også visstnok ganske enkelt å få bra finish. Han fyren som støper DLG-er som Bernt nevnte i forrige innlegg bruker nettopp det.

Men ….

Jeg sjekket priser.

  • Det ser ut som 12mm Corian plater på 0.7m bredde ligger på ca 5000.- pr meter.
  • Til sammenlikning koster 50mm tykk Prolab65, som jo er laget for bl.a. dette formålet, ca 1900.- 1800.- for samme areal. 25mm 30mm tykk koster akkurat halvparten nesten like mye.
  • Samme areal med 15mm aluminium koster omtrent 3200.-

Ser ut som om Corian er ganske uaktuelt.

Bygge sin egen DLG

Denne posten er en kort introduksjon til konseptet DLG og med endel nyttige linker til viktig basisinformasjon.

Mark Drelas SuperGee II

DLG – Discus Launched Glider. Usikker på historien, men dette er en egen klasse innen modellfly konkurranser. Flyet kan ha et vingespenn på opp til 150cm, og det kastes i luften ved at man tar tak i vingetippen og slenger flyet rundt nærmest som om man skulle kaste en diskos.
Dette er en meget effektiv måte å tilføre flyet energi iform av høy hastighet. Som igjen kan byttes mot høyde for å kunne fly og finne termik eller bare leke bort energien.

All DLG bygging gjennomgikk en revulosjon når en herre ved navn Mark Drela begynte å legge ut sine design og poste om bygging av DLG på RC-groups.com. Han er professor i aerodynamikk på MIT og meget ivrig modellflyger og modellflybygger. Det kom en egen tråd om SuperGee bygging. Og her er det samlet en nærmest uendelig mengde nyttig informasjon og kunnskap (innimellom alt annet),
Han konstruerte altså et fly som han kalte Super-Gee. Så kom Super-Gee 2, og alt som er bygget etterpå er mer eller mindre kopi av dette designet. «Alle» benytter hans vingeprofiler som er optimalisert for formålet.

Super-Gee 2 er et meget vanskelig fly å bygge. I de senere årene har folk gjort store forenklinger på selve byggeprosessen. Noe som gjør det overkommelig å lage slike fly selv.

Vi (Bernt og Thomas) holder på å bygge noen fly nå. Vi bygger de ved å lage kropps-podden i en støpeform basert på en plugg Thomas laget for endel år siden.
Halene er kjøpt ferdige. Høyde og sideror tenker vi å bygge i form (her er det mye diskusjon om hvordan akkurat nå). Og vingene kommer vil til å bygge med skumkjerne og vakumstøping med glassfiber/kvelar som overflate og karbonstenger som forsterkning (vingebjelke).

Pr. idag har vi klart å støpe fantastisk fine kropps-podder i formene Thomas har laget. Men vi er ikke helt fornøyd med formen på delene. Dvs. De er perfekte estetisk, men vanskelig å utnytte videre. Dette kommer det sikkert en post om når vi har en løsning.

Det er flere måter å lage kropper på. Han karen her bygger hele kroppen i en form. Noe å tenke på for evt senere versjoner eller om man skal bygge større fly.

Han samme karen bygger nydelige høyde og sideror i former: Vi kommer nok til å gjøre det relativt likt.

 

 

Flyttet bloggen

Jeg flyttet nettopp bloggen min fra lentic.net.

Hvorfor?

–  Jeg har lenge hatt lyst til å hanke inn dette domenet (www.oppfinneriet.no)

–  Det er flere som ønsker å bidra litt

–  Rendyrke teknisk hobby og prosjekter.

Ambisjonene er akkurat passe. Denne siden skal ikke generere noe trafikk å snakke om (med mindre det bare skjer av seg selv). Det er utelukkende for å samle på erfaringer og gode ideer oss deltakere i mellom.

 

Kapasitiv lineær enkoder

Jeg har lenge drodlet litt om å lage custom servoer. Ikke fordi jeg tror jeg kan slå kjøpeservoer på ytelse, det er mer for å kunne lage noe som passer perfekt til sitt bruk. Det gjelder spesielt små servoer med litt spesiell formfaktor.

Det største problemet med dette er å lage gode enkodere som indikerer posisjonen til servoen. En essensiell del av at servosystem. På gamle kjøpeservoer ble dette ordnet med et pot-meter. Ganske enkelt, men ikke veldig fleksibelt. Hva som gjøres i moderne servoer vet jeg ikke, men det er mange muligheter. Problemet er å finne en løsning som både er bra, billig og mulig å mekke selv.

Litt inspirert av min venn Bernt sitt hovedprosjekt gikk tankene i retning av variabel kapasitans. Bernt brukte en spesiell ADC krets for å måle kapasitans, samt at giveren var roterende. Jeg ønsker å unngå en ekstra komponent samt bruke en lineær giver.

Løsningen min, som jeg tenker å teste ut ganske snart, er å lage giveren av et messingrør med innerdiameter på 2 eller 3mm. Inni dette røret støper jeg plast, som jeg borer ut et 1mm hull gjennom. I dette hullet kan man dra en 1mm messingstang. Kapasitansen øker jo lenger inn messingstangen føres.

For å måle denne kapasitansen tenker jeg å bruke en mikrokontroller med innebygget analog komparator. Mikrokontrolleren trengs uansett for å kjøre reguleringssløyfe, samt kommunikasjon. Komparatoren settes opp som en oscillator der frekvensen varierer med C. Hvis man skulle måle absoluttverdier, så måtte en god del nøkkelkomponenter være av høy presisjon, men i dette tilfellet er det kun relativ nøyaktighet, eller presisjon, vi er ute etter. Da blir presisjonen bestemt av jitter på MCU klokka og jitter på den nevnte oscillatoren. Oppløsningen bestemmes av hvor lenge man teller for å bestemme frekvensen.

Hvis dette ikke gir helt mening, så ta en titt på skissen under (klikk for større versjon).