En prinsippsak

Jeg må jo innrømme at dette hadde ganske liten praktisk nytte, men nå var det nå slik at jeg satt der med en støpeform som var slepet sånn passe bra og sauset inn med slippmiddel. I all hast ble det organisert en tur til Biltema for å kjøpe en kvadrat med den mest ugunstige glassfiberen jeg kunne finne til dette formålet. en 300g vanlig kryssvevd duk som var så stiv som papp. Kostet bare 39.- da.

Det var ikke mulig å få den til å følge profilen i forkant, så jeg blandet litt microballoons for å fylle opp der. Alt var passe dårlig planlagt, og det var en skikkelig klinejobb. Siden det var sent og jeg var trøtt, så gadd jeg ikke å kutte mer enn ett lag med duk.

Uansett, formen er testet, slippmiddelet slapp (der var jeg ganske spent), og jeg har støpt min første glassfiberarmert plastdel i form (Har tidligere kun trekt en depronplate for å lage instrumentpanel til Ls3).

Så, hvordan føles det da?  Jo, det føles så bra.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.